Josefinelove.blogg.no

Bedre i himmelen




Livet mitt er tomt uten dem, livet mitt har ingen mening lenger. miste de som betyr alt for deg er helt grusomt. Jeg er tom for trer og ord. Den forferdelige stillheten rundt meg skremmer meg enda. De lave lydene av bare ftter som lister seg stille bortover gulvet om kvelden, den lille hnden i min, gode kyss og smilene som venter nr du kommer hjem. Alt er borte, til og med meg selv. Kroppen min lever, men sjelen min ble borte nr de forsvant. Det er vanskelig sitte og tenke p dette alene. Trene trenger seg fram gjennom de ellers s tretomme ynene mine. Jeg pleier aldri la tankene mine fare s langt som n. Jeg er s langt inn i hjertet og hukommelsen min som det gr. Livet hadde vrt s mye bedre om jeg kunne ha slippet sorgen eller at jeg hadde sittet i himmelen sammen med dem.

Det er deilig sitte ute i kveldssolen en junikveld. Jeg gynger fram og tilbake i gyngestolen med en varm kopp kaffe. Solen varmer i ansiktet mitt og en god flelse av lykke strmmer gjennom kroppen min. Hele verden er stille og det er bare sirissene som lager lyd i solnedgangen, til jeg plutselig hrer jeg tramping og s et hyt brl. Plutselig farer den lille gutten min ut av verandadren og opp p fanget mitt. Han borer ansiktet inn i halsgropen min og tar et godt tak i genseren med den lille hnden sin. Mamma! Pappa kommer og tar meg! roper han lekent og han hyler nr Simen hopper ut av verandadren. N m du legge deg, Thomas sa min mann og tok tak rundt gutten. Thomas hylte av lykke og glede og klamret seg enda mer fast til meg. Jeg gav han et kyss p kinnet. Vi skal jo p hytta i morgen, da m du vre opplagt og klar sa jeg og smilte bredt til han. Thomas sine sm tenner lyste frem mellom leppene hans. Simen lftet den lille kroppen opp i armene sine. N m du vinke til mamma da sa Simen og viste en liten hndbevegelse. Thomas gjorde det samme som pappaen og de gikk inni huset igjen. Kunne livet bli bedre? Nei, livet mitt er perfekt.

Er alt pakket og klart da? sa jeg i mens satte meg inn i bilen. Ja! ropte de to fineste guttene i verden i kor. Simen startet bilen og kjrte ut av innkjrselen. Musikk sa Thomas som var godt fastspent i setet sitt. Jeg trykket p knappen til radio og musikken kom p. Kaptein Sabeltann runget i hele bilen og 4 ringen koste seg med musikken til hans aller strste helt. Kaptein Sabeltann er en farlig mann sa alle i kor. N var livet herlig. Jeg strakk ut armen min og la den p skulderen til Simen. Jeg kilte han i nakken. Han snudde seg rundt og s p meg. Han smilte i fra re til re. sj, mamma og pappa klisser sa Thomas og rynket p nesa. Jeg begynte le og det gjorde Simen ogs.

Veien begynte bli mer og mer sliten. Hullene i veien ble dypere og asfalten ble smalere. Etter to timer med sang og musikk var Thomas helt utslitt. Han sovnet som en sten i baksetet med en gang cd-en tok slutt og n ligger han med pen munn og sikkel nedover kinnet. Jeg m p do, gidder du stoppe her? sa jeg og s bedene p Simen. Jeg m p do jeg ogs. Vi kan stoppe her i veikanten sa Simen og svingte inn i grfta. Tror du Thomas m p do? spurte Simen. Ja, jeg kan sprre han sier jeg. Simen gr ut av bilen og stenger igjen dra. Jeg titter bak p den lille og fredfulle personen. Jeg legger hnden min forsiktig p kneet hans. Thomas? sier jeg forsiktig med s kjrlig stemme som mulig. yene hans prver pne seg, men svnen har bitt seg fast i det lille ansiktet. Hei, gullet mitt! sier jeg og smiler til han. Er vi framme? sier han og gjesper. Nei, ikke enda. Jeg lurte bare p om du mtte p do? Thomas ser forundret p meg og han begynner tenke over sprsmlet mitt.. Hm.. Jeg, jeg vet ikke helt stammer han og trekker p skuldrene. Det er lurt g p do for sikkerhetsskyld sier jeg og lsner setebeltet hans. Jeg tar av mitt eget ogs, gr ut av bilen og stenger igjen dra.

Vi er hyt oppe i fjellet n og solen har begynt g ned. Utsikten er fantastisk. Solen skinner mellom fjellene i det fjerne og himmelen er i alle regnbuens farger. Jeg river meg vekk fra det beundringsverdige og romantiske synet og pner dren til baksete. Thomas strekker ut armene og jeg lfter han opp. Jeg begynner g mot den grnne skogen. Like bak et tre satte jeg meg ned. S dro jeg ned buksa p Thomas og min egen.



Jeg satte meg inn i bilen igjen. Jeg dobbeltsjekket at Thomas hadde p sikkerhetsbelte og festet mitt eget. Simen svingte ut i fra grfta og satte opp farten. N vil jeg p hytta og kose meg med dere og sjokolade foran peisen sier Simen og setter opp farten p bilen. Farten ker fort og jeg kjenner suset i magen. 40, 45, 50, 55, 60, 70. Simen, det begynner g litt fort n. Jeg holder hardt fast i hndtaket i taket og strammer grepet enda mer jo fortere det gr. Det er jo ingen her s sent sier han og snur seg mot meg. Han ser oppmuntrende og beroligende p meg. Mrket kom saktere mot oss som en skygge. Vi kjrte inn i skogen og Simen hadde kte farten enda mer. Vrooom, vrooom imiterer Thomas bak Simen og later som om han kjrer. Bilen gr ubehagelig fort. S kjrer vi rundt en sving.

Verden gr rundt og rundt i en stor fart. Hva er det som skjer? Jeg prver samle tankene. Ryken ligger som et tett lag i bilen. Hvor er jeg?! Thomas! Jeg prver snu meg, men jeg sitter fast. Benet mitt ligger i klem mellom noe. Da jeg fr ye p Simen. Blodet strmmer ned over ansiktet hans og hodet han er byd hard til hyre side. Simen!? roper jeg frustrert og skrekkslagen. Jeg prver vrikke meg ls fra den ubehagelige stillingen. Han beveger seg ikke. Hvorfor grter ikke Thomas? Hvor er han? Thomas! skriker jeg s hyt som jeg kan. Jeg begynner grte og trene mine strmmer nedover kinnene. Jeg ser foran meg. Glasset i frontruten er borte og frst da oppdager jeg at flere glassplinter str som kniver inn i benet og armen min. Smerten farer gjennom meg som en pil. Benet mitt verker og det sitter fast. Jeg kan ikke rre meg. Verden gr enda rundt. En lyd jeg har hrt fr hrer jeg i det fjerne. Plutselig blir det kaldt og en vind kommer mot meg. Noe legges opp lret mitt og det er varmt. Dette skal g fint, vi er her for hjelpe deg. Ikke vr redd sier han med en beroliget stemme i det fjerne. S ble det mrkt.


Gyngestolen er et fint sted sitte selv om himmelen er tkegr og vret er kaldt. Ullpleddet varmer godt rundt det ene benet jeg har igjen. Oktober er en trist tid og dessverre har hsten har blitt enda tristere gjennom rene som har gtt. Verden rundt meg er vanligvis gr og tom. Det er 6 r siden ulykken. Jeg husker det som om det var i gr, alle sitater og gjreml. Sorgen har laget et stort sr i bde hukommelsen og hjertet mitt. Det kommer aldri til bli leget noen gang i lpet av mitt liv. Det eneste som har forsvunnet i fra hukommelsen min er tiden etter at jeg fikk vite at familien min var dd. Min kjre Simen som jeg hadde delt s mye med. Han jeg elsket og hadde giftet meg med. Han jeg hadde ftt barn sammen med. Han som jeg skulle sitte sammen med meg her n og om 50 r, som gamle og rynkete mennesker. Men det var ikke vr skjebne. Den lille gutten min, han som lyste opp min hverdag. Han som jeg elsket hyere enn alle i hele verden. De sm fttene og hendene, hans vidunderlige ansikt og hans gode holdning og tankegang. Han hadde vrt 10 r i r, men her sitter jeg alene. Simen sitt liv ble delagt rett foran ynene mine uten at jeg kunne gjre noe med det. Jeg ville s gjerne hjelpe, men det var som om jeg falt lengre og lengre ned i et stup og inn i et uendelig mrke. Lille Thomas hadde ingen sjanse, den lille kroppen hans tlte ikke det harde slaget mot den massive lastebilen. Flelsen nr bilen flger rundt den bre svinger og krasjer inn i det store beistet var utholdelig, grusom og forferdelig. Sjelen min er dd og kroppen min er bare et levende bevis p at jeg overlevde en ulykke. Arrene er skrapet inn i huden min forgtt som en pminnelse p noe jeg ikke kan leve med. Jeg er for evig lenket fast i en stol og kommer aldri til g p to bein igjen. Livet hadde vrt s mye bedre om jeg kunne ha sittet opp i himmelen sammen med dem for evig og alltid.

Skrevet av: Josefine Hvass Ruud

Hva synes dere?

...

    Postet: 05.04.2013
  • Klokken: 13:00
  • Kategori: Hjertesaker
  • Kommentarer: 5
  • Copyright

POSTET AV:  Sillje
07.04.2013   18:01
Du er flink! :)
POSTET AV:  josefinelove
07.04.2013   19:02
Sillje: Tusen takk, du er s snill <3
POSTET AV:  Hans Jacob
11.04.2013   22:14
Du er helt utrolig! ble helt sykt rrt
POSTET AV:  josefinelove
12.04.2013   10:34
Hans Jacob: , tusen takk! Veldig hyggelig sagt!
POSTET AV:  marenviks
14.04.2013   15:53
<3



Vil du si noe om "Bedre i himmelen" ?










Jeg heter Josefine Hvass Ruud og jeg er 15 r. Mine interesser er mote, foto, familie, venner, dans, blogging, musikk og oline. Jeg hper at du liker bloggen min, kommenter gjerne! JB FOREVER!

Kategorier

Arkiv

Lenker

Design

Eirinhallands.blogg.no
hits